Når en kommune kaller seg og nyskapende så skapes det høye forventninger til å finne gode løsninger på dagens utfordringer. Men noen trives visstnok mer med misnøye og dårlig stemning. Når en truer med å stenge det mest populære samlingspunktet i Nordre Follo, Branntårnet, så er det noen som ikke har skjønt sin rolle.
For et år siden skjedde det noe som virkelig samlet bygda. Inntil 1000 innbyggere jublet over noe som ikke skapte polarisering, uenighet og splid. Kunsten å skape samhold i en bygd er basert på noen enkle kriterier. Det må gjenoppstå fra noe, involvere folket og næringslivet må være med.
For et år siden var det musikk, allsang, tale ved ordføreren og bare god stemning. Branntårnet har blitt det mest besøkte turmålet i kommunen.
Nå hadde vi omsider fått noe som ikke skapte motsetninger og konflikt. Vel? Det måtte komme. Og det måtte være kommunen selv. Fremfor nær og nyskapende blir en fraværende og destruktiv.
Branntårnet blir truet med stenging.
Det er ren maktarroganse å bruke paragrafer mot folket fremfor med folket. Det å true med nedstenging av noe som er så populært som Branntårnet tilhører en fortid vi ikke liker å være bekjent av.
Nordre Follo! Skjerp deg! Når noe er for teit og dumt må det være lov å melde fra.
Branntårnet er et signalbygg av historisk verdi! Vi har fått det enhver bygd har vært avhengig av, utenom kirken, et vakttårn. Et tårn med formål å varsle for krig, brann og ekstremt vær.
Men, harmoni og konsensus er for bra til å være sant. Akkurat som byråkratene ikke har nok med de konflikter som allerede pågår, bør vi skape noen flere. Basert på hva? Regler, styring, maktarroganse og inkompetanse.
Krav til sikkerhet, ulike tegninger, behov for forsterket rekkverket. Det er påtagelig nittitalls av en ny kommune å sende et brev med krav, dytte ansvar, skape utfordringer som problematiserer. Det er på tide at byråkratene går inn i i seg selv og stiller spørsmålet;
Hvordan fikser vi dette på en slik måte at det blir rimeligst og innehar høyest nytteverdi for våre innbyggere?
Kommunen håndterer dette elendig. Enhver konflikt med innbyggerne vitner om elendig lederskap og manglende evne på å forstå sin rolle. En kommune må slutte å gå rettens vei når kompetanse handler om å finne nye, gode løsninger i fellesskap. Derfor må vi lære oss innholdet i det å være nær og nyskapende!
Det er meningsløst provoserende og urettmessig og rette krav med henvisninger et regelverk. Vi lever i 2020.
Vi forlanger at kommunene, også Oslo, sender et brev der de forteller hvordan de skal tilby seg å sikre en sikrest mulig tilkomst opp og ned Branntårnet. Hvordan skal kommunen bidra selv til at mangfoldet kan fortsette å bruke tårnet og dets nærliggende fasiliteter.
Det er kommunens plikt og sørge for at Per Ulv Haukeland smiler bredt og viser stolt frem hva det offentlige, private og frivilligheten kan få til.
Lenge leve det nære og nyskapende Branntårnet.