Det er vår, lysere tider og begynnelsen på valgkampen. Det er også begynnelsen på høylytte diskusjoner og store uenigheter. I lokale nettsider og grupper på sosiale medier vil folk stå frem med sine budskap og ønsker om forbedring. Politiske saker skal frem på bordet, debatteres, hakkes i hjel og analyseres og siden skal debattantene debatteres og analyseres og hakkes på. Valgkampen innebærer ikke bare politisk uenighet og saklig diskusjoner. Den får også frem mørke sider hos voksne mennesker som lirer av seg lange tråder av grov sjikane og usmakelig utskjelling. Sosiale medier oversvømmes av fordømmelser med harstagging og personifisering. Og det lages Snapper og Instastories med mål om «drite» ut den som skal ha uttalt seg på en måte enkeltgrupper ikke tolererer.
(Publisert Oppegråd Avis Mars 2019)
Netttroll er i dag middelaldrende menn med komplekser. Eller misunnelige voksne bitre damer som kanskje er mer drevet av misunnelse enn genuin interesse for saken. Det kommer mer klagesang og mindre av inspirasjon om det gode lokalsamfunn. Og det kommer mer pekefinger og baksnakking enn tvil og raushet overfor individer som henges ut i mediene.
Lokale medier tar etter riksmediene. Og Facebookgrupper etableres med rop om korsfestelse. Vi har vært vitne til Giske-saken hvor feilaktige sitater har gitt en annen virkelighet enn det tilstedeværende faktiske opplevde. Det ble fulgt opp av publikums kollektive fordømmelse av adferd med mål om å ødelegge en persons karriere. Vi har også sett hvordan Wara-saken har forhåndsdømt, ikke bare personen, men kollektivt fremtredende personer i et parti. Helt uten relevans til saken. Det er altså ikke bare allmennheten og mannen i gaten som uttrykker seg uklokt og harselerer, det er også erfarne journalister som er mer opptatt av saftige avisoppslag enn det å være budbringere av sak og objektive formidlere.
Ungdommen bedre egnet
Vi kan stille spørsmålet om hvordan vi skal lære ungdommen nettvett når de største bøllene er voksne grinebitere?
Før var det sladder og den muntlige jungeltelegrafen. Nå har vi sosiale medier og diskusjonsforum der skriftlige innlegg lagres i evig tid. Det gjør at man må tenke seg ekstra nøye om før man uttrykker seg og kunnskap om nettvett er essensielt for å opprettholde siviliserte tilstander når det er uenigheter. Unge får ofte mye kritikk for adferd på nettet, men det viser seg at det er den eldre generasjonen som er verstingene. Det er dagens ungdom som har nettvett på timeplanen, mens den eldre garden er selvlærte og ofte uvitende i forhold til god digital adferd.
Dagens ungdom lærer seg digital kompetanse og nettvett på en mer sofistikert måte enn eldre nettamatører. Det å “vise evne til etisk refleksjon og vurdering av egen rolle på nett og i sosiale medier” er nedfelt og forankret i dagens læreplan (Udir.no). Sjekk dessuten ut Dubestemmer.no som Udir viser til, så skjønner vi at ungdom har en langt mer forsiktig tilnærming og ikke minst ivaretar personvernet.
Fordømmelse av andre på nettet er den laveste, mest primitive formen for kollektivisme. Det er tanken om å tillegge sosialt eller moralsk betydning over en annens, på bekostning av en annen, fordi en ikke tilhører massenes normer bestemt av en gruppering.
Vi har alle noe å lære
Jeg skal selv inn i valgkampen. Jeg kommer til å provosere og jeg kommer til å bli provosert. Jeg skriver dette mye for å minne meg selv på at jeg skal gjøre alt jeg kan for å respektere mine politiske motstandere. Jeg skal tenke at vi har felles mål, men ulik tilnærming. Jeg skal forsøke å holde meg til saken og ikke angripe personen. Jeg skal ikke stoppe å fremme kanskje noen kontroversielle saker. Jeg skal på samme måte forsøke å argumentere for ting som jeg er uenig i, uten å angripe budbringeren. #kunsten#skape#godedebatter#hensyn#raushet#sakogikkeperson