Utredning viser klart flere fordeler ved sammenslåing med Oslo enn øvrige Follo kommuner. Det er ikke lenger en følelse av by, men en del av byen.
Av Jarle Ørnebo, Styreleder Oppegård Næringsforum, jarle@ornebo.com
(Skrevet for Næringsforumet 2016 i forkant av debatten om kommunesammenslåing)
Vi kan se frem til fylkeskommunale oppgaver som vil gi større helhet i tjenester som skole og barnevern med påfølgende fagmiljøer og stordriftsfordeler. Dette i motsetning til rapporten om sammenslåing av Follo kommunene. Siden Oslo og Oppegård har høyere skatteinntekter per innbygger, vil det gi bedre styring enn med Follo kommunene som vil gi mindre inntekter og mer etterslep. Det at Oslo har mindre gjeld per innbygger gir langt større fordeler for Oppegård.
Oppegårds bygningsmasse og annen infrastruktur vil bli inkorporert i Oslos bygningsmasse. Oslo kommune er en stor eiendomsbesitter og har en stor organisasjon for utvikling og ivaretakelse. Mulighetene ligger i stordriftsfordeler som bidrar til at Oppegårds bygningsmasse kan bli drevet på en mer effektiv måte.
Ettersom bydelene i Oslo normalt sett har stor inflytelse i plansaker vil det være liten forskjell på måten Oppegård operer i dag. På tross av hva folk later til å mene vil kun styringen bli noe annerledes organisert uten praktisk betydning.
Det tette arbeidsmarkedet mot Oslo er av stor betydning siden nesten tre fjerdedeler av Oppegårds 13 000 arbeidstakere pendler ut av kommunen. Over halvparten reiser til Oslo og kun litt over seks prosent reiser til Ski. Næringsutvikling og sysselsetting i Oppegård er sterkt preget av nærheten til Oslo. Både Oslo og Oppegård har en høy andel av innbyggere med høyere utdanning, henholdsvis 48 prosent og 41 prosent. Landsgjennomsnittet er 31 prosent. Private og offentlige virksomheter i Oppegård er i stor grad rettet mot tjenestebehov i befolkningen. Oppegård har imidlertid også et markant innslag av kunnskapsbaserte virksomheter i næringer som vanligvis trives best i regionale sentra. Mange av disse henter arbeidskraft fra Oslo.
Det er en opplagt fordel at begge kommuner har i dag felles ønske om styrket infrastruktur og samkjøre rutetilbudene. De fleste i Oppegård drar til Oslo for kulturelle aktiviteter mens det for Oppegård sin del er en økning med besøkende fra Oslo. Her avgjør tilbudet fra Kolben vesentlig del. Nærheten til Prinsdal gir bedre tilgang til idretts- og fritidsanlegg, noe som Kolbotn har begynt å benytte seg mer av grunnet kapasitetsutfordringer i egen kommune.
Hauketo, Holmlia og Rosenholm er utpekt som stasjonsnære områder for utvikling med høy arealutnyttelse til bolig og arbeidsplasser. Dette sammenfaller med Oppegård som peker på Rosenholm, Kolbotn og Myrvoll som prioriterte stasjonsnære områder for videre utbygging. Området Rosenholm-Mastemyr grenser mellom kommunene. Oppegård tilstreber videreutvikling av Rosenholm og Mastemyr som næringsområder for innovasjon og kompetansebaserte næringer. Forbindelsene mellom Rosenholm Campus og Rosenholm stasjon skal styrkes. Oppegård kommune har uttalt at utbygging på Rosenholm bør ha hovedvekt på næring, mens ny boligutvikling i hovedsak bør ta utgangspunkt i Holmlia og Kolbotn.
En helhetlig og sømløs planlegging av områdene ved Rosenholm på begge sider av dagens grense, vil kunne endre Oslo og Oppegård til et attraktivt område for vekst i kollektivtransport, sykkel og gange.
Konklusjon
Spørsmålet er om innbyggerne er klare for en slik tanke og om det finnes politisk vilje. Identiteten til Oppegård er på ingen måte truet på samme måte som bydelene i Oslo ivaretar sin. En overgang til et parlamentarisk system vil virke annerledes, men vi vil nok beholde både lokalavisen, idrettslagene og historielaget!
Selv om alle i dag er imot og politikerne klamrer seg til troen om at vi står best alene, vil nok klima endre seg fort mot våren.