Kunsten å skape samhold i en bygd er basert på noen enkle kriterier. Det må gjenoppstå fra noe, involvere folket og næringslivet må være med.
Plutselig så har vi fått noe som ikke skaper motsetninger, konflikt eller har kort levetid. Vi har fått signalbygget av historisk verdi! Vi har fått det enhver bygd har vært avhengig av, utenom kriken, et vakttårn. Et tårn med formål å varsle for krig, brann og ekstremt vær.
Årets mest geniale idé, og mest spektakulære i Oppegård, er gjenoppliving av Branntårnet på Grønliåsen. Det innehar alle tenkelige verdier for livslang eksistens. Initiativtagerne har kalt det en folkegave til innbyggerne. Ikke bare det. Det er en gave som innbyggere, frivillige organisasjoner, næringsliv og kommunen selv, både gir og får. Skapt av folket til folket!
Branntårnet på Grønliåsen sto på toppen av Grønliåsen der stien fra Tårnåsen senter kommer opp. Et trigonometrisk punkt. Tårnet ble reist av Ljansbruket før 1923. I 1932 ble det ombygget og i begynnelsen av 1960-årene brant det ned. Branntårn ble etablert for å kunne krysspeile mot hverandre for å gi nøyaktige stedsberegninger. Kunsten var å varsle, forhindre skadeverk og forebygge.
Når to lokale patrioter som Per Haukeland og Arve Moi kommer opp med ville idéer, så er det bare å henge seg med. Her finnes det ikke grunnlag for uenigheter, kun glede og fornøyelse. Det tok bare noen dager før entusiasmen spredte seg blant barn, unge og de eldre. Alle med egne ideer om hvordan det kan brukes og anvendes. Kreativiteten blomstret. Næringslivet sloss om å få sponse sitt eget trappetrinn. Det ble nesten sunget julesanger i Oppegård kommune. Det stod ikke på viljen, men evnen til å komme fort nok i gang.
Branntårnet blir et tolv meter høyt tårn, med fire platåer. Her blir det mulighet til å oppholde seg under tak og under åpen himmel, og det er åpent for alle hele tiden! Det blir gratis å bruke. Det blir ingen eiendomsskatt. Tårnet kan risikere å bli kommunens mest begivenhetsrike samlingspunkt. Foreningen er etablert og vi kan bare glede oss!