(Publisert Oppegård Avis, Mai 2020)
Hvor har det blitt av solidariteten?
Er man seg selv nærmest? Vi står i en global pandemisk krise og miljøaktivistene, både grønne og røde, henger seg på samme proteksjonistiske politikk som Trump og Trygve Slagsvold Vedum i Senterpartiet. Kortreist og lokalt næringsliv skal direkte og indirekte subsidieres.
Til og med kommersielle aktører som Meny oppfordrer til å handle av lokale produsenter. Vi skal verne om våre egne, sikre oss selv og vi skal sikre lokalt næringsliv.
Ikke bare er det usolidarisk politikk og en selvsentrert tanke, den er direkte miljøfiendtlig, konfliktskapende og den bidrar ikke til å styrke vår egen eller norsk økonomi i det lange løp.
Når landet vårt sakte, men sikkert åpner opp kan vi ikke leve av å klippe håret til hverandre. Vi kan heller ikke skape vekst ved å massere hverandre. Reell vekst og velferd skapes kun gjennom innovasjon, eksport og transaksjoner over landegrensene.
Det eneste riktige nå er å handle italiensk vin og spanske appelsiner. Vi må styrke samhandel med våre europeiske venner som trenger det mest, og det vil styrke vår valuta og igjen sikre våre nasjonale investeringer.
Kortreist mat er ikke miljøvennlig ifølge Fremtiden i våre hender og det er kun verdiskapende i kombinasjon med internasjonal handel.
Mens våre naboland ser at deres bruttonasjonalprodukt synker og utenlandsgjelden øker, tømmer Norge bare deler av sin oppsparte egenkapital. Mye av egenkapitalen, eller oljefondet, har redusert sin verdi som følge av global lavkonjunktur. Den raskeste veien til å gjenskape verdier er global vekst.
Europas idé om det indre marked burde fungert bedre og vært mer samordnet. Hele grunntanken om fri flyt av varer og tjenester kunne nå virkelig vist seg i styrke. Dessverre skjer det motsatte. Vi lukker fornuftig nok grensene for folk, men for varer burde de åpnes mer. Med inflasjon på nærmere 10% og oljepris i fall hjelper det ikke å tenke at vi skal gå over til å bli selvforsynt.
David Ricardos komparative fortrinn er fremdeles riktig medisin for en regional og global vekst. I korte trekk så skal vi levere det vi er best på og importere der andre er bedre enn oss. Heldigvis ser vi verdien av medisinsk forskning mellom internasjonale institusjoner. Endelig ser vi den reelle verdien av fri flyt av kompetanse, teknologi og distribusjon.
Snart har vi vaksine for pandemier. La oss finne vaksine for økonomien.
Vi ser samtidig at klimadebatten dør ut da den ikke lenger er vår tids store trussel. Til gjengjeld får vi nå en oppblomstring av debatten om naturmangfold. Hvordan skal vi opprettholde god velferd, sunn og god helse i pakt med naturen, sammen med dyr og planter.
Hvordan skal vi unngå sykdommer og pandemier? En god naturforvaltning og naturmangfold krever enda sterkere og viktige global samhandling.
Tenk lokalt, handle globalt!