HVOR KULT ER DET Å FÅ KNEKT SKATEBOARDET SITT FØRSTE SKOLEDAG

Han hadde gledet seg til å vise frem det nye brettet, sammen med nye triks, etter en lang sommerferie!

Hvor trist er det ikke å se at de som du trodde var venner hoster opp løgner, «.. det var ikke meg» «…. det var hun som begynte…»?

Den trygge tilværelsen med familie og venner etter sommerferien beveger seg for mange mot utrygg skolehverdag med redsel og frykt. Frykten for å bli det neste offeret. Frykten for ikke å bli likt og for å miste venner. Venner som allierer seg mot hverandre. Kanskje må en innfinne seg med å bli rekruttert som mobber for å bli akseptert hos andre.

Når den nye sykkelhjelmen blir brukt som fotball eller når skjellsordene hagler uten empati, er verden grusom for den det angår. Konsekvensene av å miste tillit, tro på seg seg og fremtiden er formidabel.

Oppegårdskolen har null toleranse for mobbing. Allikevel blir over 5% mobbet og statstikken er økende.

Skolens mobbeprogrammer virker ikke!

De fleste skolene i vår kommune skjuler seg bak Zero-programmet. et program som involverer ansatte, elever og foreldre. det heter seg at skolen skal ha gode rutiner for avdekking av mobbing, rutiner for løsing skal foregå kontinuerlig og være forebyg- gende.

Det er for mye prat, fine ord og har lite innhold, dessverre! en rapport i regi av Ut- danningsdirektorataet viser ingen forskjell på mobbingen ved skoler med og uten program mot mobbing. Både norsk og svensk forsking tyder på at mobbeprogrammene ikke har noen effekt.

De færreste er mobbere i utgangspunktet. En kollektiv massesuggesjon hvor enkelte vil oppnå en posisjon, vise makt og styrke, gir grunnlag for mobbing som virkemiddel. Et middel som kan skalere om en ikke forstår konsekvensene. For både mobberen og den som blir mobber blir situasjonen verre for hvert nye skoletrinn. I tillegg vet vi at mobbere er overrepresentert i kriminalstatistikken. Mange av dem og deres ofre blir storforbrukere av helse- og sosialtjenester livet ut.

Skolen, kommunen og regjeringen sier at de tar mobbing på alvor. Sittende regjering skrev for noen år siden et nytt manifest mot mobbing, Statsminister Stoltenberg og representanter for KS og lærerorganisasjonene i skolen. Manifestet mot mobbing er det fjerde manifestet mot mobbing i skolen fra ulike regjeringer de siste årene. I 2011 kom Krisin Halvorsen med «Bry deg» kampanjen og siden den ikke ga resultater starter hun nå enda et tiltak rett før valget.

Hva virker? Noen skoler har gått andre veier. Høflighetsprogrammet på Nordby og programmet «respeKT» utviklet på Universitetet i stavanger er en retning som påviselig har gitt bedring.

Vi kan tenke enda lenger.

For det første må en forstå at mobbing er den laveste, mest primitive formen for kollektivisme. Det er tanken om å tillegge sosialt eller moralsk betydning over en annens, på bekostning av en annen, fordi en

Ikke tilhører massenes normer bestemt av en gruppering.

Det å være høflig, innføre disiplin og ha respekt for andre gir ro og konsentrasjon i skolen. Og det avgrenser mobbing. det å plassere ansvar, oppdra til ansvarlig ledelse er et annet alternativ. Foregår det mobbing i klassen bør alle ansvarliggjøres! Klassen er ikke bedre enn sitt svakeste ledd. det kan medføre å måtte ta straffen for andre. en unnskyldning for mye, og på vegne av syndebukken som ikke tør stå frem, er bedre enn ingen.

Bruk av disiplin kombinert med høflighet gir gjensidig tillit, mens bruk av skjellsord gir disrespekt og mistillit. Hvorfor ikke reise seg når læreren kommer inn og stå når en blir hørt i lekser? endring av fokus, målrettet mot gjensidig respekt mellom hvert enkelt individ med den forståelse at det gavner klassen, seg selv og læringsevnen, kan umulig skade?

Det kan virke komplisert, men det er elev- ens egen interesse at klassens medlemmer viser respekt for hverandre og tar et hel- hetlig ansvar for at dette blir gjennomført.

Dette har elevene i Oppegård fortjent.

Godt skoleår!