VI SKAPER FORSKJELLENE!

Med rett rygg og fattet mot inntar vi rollen som Sivilmarkedsførere. Vi speider utover det private næringsliv og evaluerer tilbudene som står i kø for å rekrutter oss inn i de produktive familier!

Redaktører: Jarle Ø. Ødegaard og Morten Hagelund

(Artikkelen er publisert som Studerende Liberalister ved Norges MarkesHøyskole (NMH) vårsemeteret 1995)

Herved kommer semesterets siste utgave av StudLib, og det er opp til leserne å ta initiativet til å gi ut flere utgaver. Nåværende redaktører i StudLib er ferdige og skal ut og skape forskjeller!

Norges Markeds-Høyskole synes å ha gjennomført tidenes beste kampanje med sitt nye «brand name». Vi sier takk og mener det er i riktig tid nå som vi har påbegynt jobbsøkingen. All ros kommer forøvrig ikke uten kritikk. Å skape forskjeller er en kunst. Akkurat som kunst er bindeleddet mellom livet og kunnskap, er markedsføring kunsten å skape nødvendige forskjeller fra organisa-sjonsnivå og helt frem til oppfølgende service hos kunden.

NMH’s kampanje profilerer enda en gang markedsføring som vitenskap, «men uten to streker under svaret.» Spørsmålene våre retter seg med en gang mot hva som står videre i teksten; «En dyktig markedsfører må tørre å tenke annerledes.» Er dette en vitenskap? Det å tørre kan umulig være det, heller ikke det å tenke annerledes kan være en vitenskap. Vitenskap består av normerte definerte metoder hvor fagområdene er gjenkjennbare på deres fremgangsmåte og type resonnementer.

I teksten står det videre at markedsføreren… «skal selge visjonen og ideèn bak et produkt, tjeneste eller organisasjon.» Hvorledes kan en vitenskap gjøre det? Vi vet at økonomi er bygd opp under vitenskap, og det er svært få likhetstrekk mellom Sivil-økonomen og Sivilmarkeds-føreren. Sivilingeniøren og Sivilarkitekten derimot, har vi mye til felles med. Fagområdene deres er heller ingen vitenskap. Disse grupper står for nyutvikling, innovasjon, idèskaping og design. Her kjenner markedsføreren seg igjen. Akkurat som ingeniøren kommer opp med nyvinninger finner markedsføreren det samme innenfor organisasjonsutvikling. Når arkitekten utreder nye konstruksjoner i nye former, tenker markedsføreren strategisk design. Slik kan vi fortsette å finne relasjoner. Kampanjen sier utmerket at markedsføring er ..»fag som setter bedriftens relasjoner til kundene i sentrum. Det gjelder å forstå kundene, kjenne dem, vite hvem de er og hvilke særegenheter de har.» Dette er helt klart en viktig akademisk disiplin, men ingen vitenskap. Å skape forskjeller er noe av det beste og mest dekkende for å forklare hva markedsføring er…i tilfelle noen skulle ha glemt de abstrakte definisjoner.

Akkurat som forskjellen på MØSS er StudLib, er forskjellen på BI, NMH!

Forskjellen på å drive forretning er markedsføring, og forskjellen på vitenskap er kunst. Forskjellen på kollektivismen er individ-ualismen. Å si det siste i omvendt format vil være ulogisk og lite harmonisk. Å skape forskjeller innebærer individualisme, segmentering og differensiering. For å kunne kjenne til disse metoder må en selv være individualist. Å være markedsfører betyr å kjenne til forskjellene med det faktum at forskjeller eksisterer. Det finnes ingen egen verden for deg og en annen for meg. Det finnes en objektiv virkelighet hvor mennesker har mulighet til å handle rasjonelt etter egne verdier. En markedsfører må derfor erkjenne virkelighetens objektivitet, det vil si «the real life». Uten dette absolutte faktum, eller aksiom, har markedsundersøkelser ingen verdi. Markedsplaner og kampanjer kan heller ikke realiseres. For hvem skulle en eventuell markedsplan eller kampanje rettes mot? Tanken om en sosial konstruert virkelighet finnes ikke (heller ikke i metoden) og kan ikke bygges på som et utgangspunkt i markeds-føringen.

En markedsfører er en kunstner hvis mening er anvendelse av den kunnskap en besitter for å oppnå størst mulig resultat, basert på definerte verdier eller egne målsettinger.

For å få dette til må markedsføreren være en egoist. Egoismen er den eneste rettferdige etikk hvor mennesker samhandler uten konflikt. Det poengteres at egoisme ikke er å gjøre suksess på bekostning av andre. Hvis dette skjer, er det ikke lenger egoisme, men en form for altruisme! Dette fordi interaksjon mellom mennesker har fremkommet uten gjensidig frivillighet. Da har man beveget seg vekk fra bare å være ego, og kan i nærmeste forstand forklares i Nietzsche karakteristikk av kynisk egoisme.

Ut fra dette kan vi trekke konklusjoner som legger premisser for det å bli en fullverdig Sivil-markedsfører, og vår definisjon blir som følger;

En markedsfører er en individualist som praktiserer kunsten innen den akademiske markedsføringsdisiplin. En markedsfører arbeider etter definerte målsettinger basert på objektivt verdigrunnlag hvor måloppnåelsen er nødt til å være egoistisk betont.

Studlib har gjennom dette semesteret forsøkt å spre tanker og ideer som er relatèrbare til markedsførings-faget. Vi har fått en del tilbakemeldinger både på vårt arbeid og innhold i utgavene. Overraskende har mange tilbakemeldinger kommet fra miljøer utenfor NMH! Hva det kan tyde på vil bare ende opp med spekulasjoner. Men et inntrykk danner man seg jo alltid.

Det hører med til historien at da utgave nr 9, «Er Kotlerismen`s tid forbi?», spurte enkelte om vi var mot Kotler (!) da de leste overskriften. Ja, Philips teorier, og ikke kjelleren som enkelte trodde. Det er grunn til å være bekymret hvis X-NMHère tror Kotler er en kjeller!

Hva var StudLiB?  Les mer her!