Samfunnet er idag preget av stadig økende arbeidsledighet, narkotikamisbruk, smugling og bruk av våpen. I kjølevannet av utviklingen må uskyldige og lovlydige borgere lide for dette i takt med rettsstatens forfall.
Redaktører: Jarle Ø. Ødegaard og Morten Hagelund
(Artikkelen er publisert som Studerende Liberalister ved Norges MarkesHøyskole (NMH) vårsemeteret 1995)
En stadig større andel av de alvorlige forbrytelsene som begås idag blir begått av «yrkesforbrytere». Med alvorlige forbrytelser menes voldtekt, ran, umotiverte overfall, alvorlig legems-beskadligelse, gjerne med våpen. Dette er forbrytelser som medfører langvarige lidelser for offeret, både fysisk og psykisk.
I USA er det påvist at opptil 75% av slike forbrytelser blir begått av 6% av de kriminelle! Denne type kriminelle er stort sett i tenårene eller i tyveårene. Et foruroligende tall, og et bevis på at det foreligger en kultur hvor skillet mellom lov og rett, ditt og mitt ikke eksisterer. Undersøkelser har påvist at «yrkeskriminelle» er forskjellig fra andre barn allerede ved fire års alder(!), hva skyldes det? Det vi ihvertfall vet, er at konsekvensen er et samfunn hvor lovlydige borgere ikke kan føle seg trygge, en tilstand som ikke er akseptabel.
Den «yrkes-kriminelles» personlighet kjennetegnes ved en rekke særtrekk:
i) Impulsiv; et kjennetegn er dårlig selvkontroll, man handler spontant, uten evne til å vurdere konsekvenser og ringvirkninger av hva man gjør.
ii) Anti-intellektuell; de fleste er inneforstått med at intellektet og intelligensen er makten bak handlingen. «Yrkeskriminelle» scorer 10% lavere på IQ-tester enn gjennomsnittet. Denne type mennesker har et barns hunger etter erfaring, spenning og eventyr. Skolen er «ut», man har vanskelig for å konsentrere seg, leser ikke bøker («ser heller filmen»), aviser, magasiner osv. Man «unngår» å tenke.
iii) Opponerer mot autoriteter; det starter med å ignorere foreldrene, fortsetter med politiet, arbeidsgivere -samfunnet som helhet. Ser ingen grunn til å adlyde andre. Tar ikke hensyn til virkelighetens realiteter, livet er begjær, lyst og lidenskap. Man respekterer ikke rasjonelle fakta. Lyver så ofte at det blir en vane, en naturlighet og avstanden fra virkeligheten blir enda større. Man er deterministisk, ingenting kan kontrolleres.
iv) Føler seg som et offer; man har en sterk følelse av å bli straffet av alt og alle. Opponerer uavbrutt mot samfunnet. «Andre invaderer mitt liv og mine rettigheter», «alle andre er fienden», «systemet favoriserer alle andre enn meg», «det er en «plikt» å stjele fra den råtne overklassen» (de heldige) er utbredte oppfatninger. Man sammenligner seg hele tiden med minoritetsgrupper som henges ut i pressen, noe som forsterker den forfalne oppfatningen om seg selv. En gjennomgående holdning av altruisme og amoral. Antallet av denne type mennesker er stort, og stigende – og hvorfor det? På 1800-tallet hadde vi den siste registrert virkelige lav-kriminalitetsperioden. I dette århundret ble man født inn i, og opplært til individualisme, skape ting selv, ta ansvar for eget liv og ta konsekvensen av sine handlinger – eller manglende handlinger. Dette har gradvis forsvunnet til den styring vi ser idag. På begynnelsen av 1900-tallet, og opp til og med 50-tallet eksisterte fortsatt denne holdningen og virkelighetsoppfattelsen av livet. På 60-tallet snudde trenden katastrofalt, og i årene mot 1990 steg antallet alvorlige forbrytelser med 300%! Det eksisterer ingen bevis på at denne utviklingen skyldes fysiske eller psykiske årsaker. Modernismen, forretnings-verdenens stress og mas har heller ingen innvirkning. Ifølge historiske fakta har heller ikke salg av håndvåpen innflytelse på denne trenden. De fleste vet at det man tenker, leder til hvordan man handler og oppfører seg. Tanken leder til atferden. Vi vet også at egalitærisme, altruisme og kollektivisme har vokst i det 20 århundre. Likhet, likeverd, neste-kjærlighet, uegennytte, fromhet, barmhjertighet er verdier, tro, ideèr og holdninger barn fødes inn i. Man blir opplært til å sette andre før seg selv, og følgelig et samfunn som fremhever gruppen og samfunnet på bekostning av enkeltindividet.
Konsekvensen er en filosofi og et samfunn som er perfekt til å skape kriminelle.
Hva kan vi gjøre med denne økende utviklingen? Den eneste måten å snu denne trenden på vil være å lære rasjonell filosofi. Filosofi er et fundament for de valg individet gjør. Livet består av valg, hver dag må vi mennesker velge tanker og handlinger. Hva er sant og usant, hva er rett og hva er galt. Rasjonell filosofi vil legge forholdene til rette slik at man skaper mennesker som har egenskaper stikk motsatt av tidligere nevnte kjennetegn og trekk ved «yrkeskriminelle». Konsekvensen vil være et samfunn annerledes og bedre enn det vi ser idag:
i) Laissez-faire økonomi med frihet og individualisme, hvor den eneste måten å overleve på er gjennom hardt arbeid.
ii) Hardere straffer. Rehabiliteringsprosjekter mislykkes gang på gang. Kriminalitet er en måte å tenke, tro, leve og handle på. Den eneste løsningen er harde og strenge straffer slik at man må ta konsekvensene av sine handlinger. iii) En streng og rettferdig lovgivende, dømmende og utøvende makt som tilrettelegger ramme-betingelsene for det ovennevnte, og utøver dette effektivt. «Protect the Innocent, Kill the Killers» Kilde: Dr. Leonard Peikoff: «What to do about crime». Et foredrag i Ford Hall Forum, Boston, 23 April 1995.