CYBERSPACE OG ANARKOMARKEDSFØRING?

En ny kultur og en ny verden ser dagens lys. Alle de problemer vi står overfor kan løses ved å flykte til den kunstige, men faktiske virkelighet. Vi er på vei til å bli verdensborgere i et univers som har uklare grenser og udefinert landskap. Et landskap hvor det er alternativ, kunstig eller virtuell virkelighet som eksisterer.

Redaktører: Jarle Ø. Ødegaard og Morten Hagelund

(Artikkelen er publisert som Studerende Liberalister ved Norges MarkesHøyskole (NMH) vårsemeteret 1995)

I det pre-industrielle samfunn var den geografiske tilværelsen definert som en dags spasertur. Senere kom den nasjonale og multinasjonale infrastruktur. Nå er den fullstendig global.

Nytt samfunnsparadigme

I perioden fra nå og til tusenårskiftet vil vi se en massiv immigrasjon mot Cyberspace. En million nye elektroniske innbyggere blir tilknyttet dette mysteriet hver eneste måned. Cyberspace immigrantene ankommer til en global, multikulturell sosial kontekst. Der finnes ikke noe sosial- eller flyktningemottak. Det finnes ingen regler som styrer din adferd eller sosiale velferdsgoder. Det er et anarki så langt et anarki kan gjennomføres.

Det er en unik natur i Internet-samfunnet som gir oss referanser i et Cyberspace landskap. Internet kommunika-sjon er en sammenfattende ny form for menneskelig adferd: usensurert, høyst tilgjengelig og åpen i begge ender.

Alle samfunn har sitt fundament i kommunikasjon, og i Cyber-space finnes en helt ny form for kommunikasjon. Den nye form for kommunikasjon vil skape en ny type kultur. Denne nye kulturen vil gi form av en ny eksistens og er fødselen for en ny manifestering av «jeg’et» eller egoet!

Kommunikasjon, kultur og egoet vil henge i ett og samme nettverk. Gjennom hele historien har massekom-munikasjon blitt kontrollert. I det post-industrielle samfunn har den styrende elite ført streng kontroll over alle medium.

Som et resultat av oppblomstringen i Cyber-kommunikasjon, har de kontrollerende institusjoner for første gang mistet oversikt, kontroll og mangler reguleringsmidler.

Fundamentet for massekommunikasjonen har blitt demokratisert og desentralisert. Vi har ankommet den digitale informasjonsalder. Med dobling i størrelsen hvert eneste år har Internet kommet rett fra himmelen som en bombe og eksplodert til et nytt lys av populær kultur. Internet er teknologi, en kultur og et redskap. Hvert av disse aspektene må forstås til å bli tilstrekkelig innbefattet med Internet og dens rolle i Cyberspace.

Internet er et distribuert og åpent system. Med distribuert menes at det har ingen sentral lokalisering, og med åpent system menes at de operasjonelle koder ikke er eiendommelige eller hem-melige. Alle kan bidra til design og utvikling av det overordnede systemet.

De genitiske relasjonene finnes mellom Internets kjerneteknologi og dens kulturelle kjerne. På denne måten vil en ny teknologi som Internet ha en effekt på de sosiale, økonomiske og politiske strukturene i de omkringliggende kulturer. Når kulturer integrerer Internet i deres sosiale strukturer vil de gradvis adoptere de systematiske karakteristikkene av Internet.

Informasjonssamfunnet har kommet som en følge av behov for utvikling av informasjon. Før har informasjon vært papirbasert, sentralisert og isolert. Nå vil den bli digitalisert, nettverks-bundet og de-sentralisert.

Vi er inne i et paradigmeskifte fra produksjon og produktivitetsparadigmet med sin sterke økning av tjenestesektoren de siste tjue årene, til informasjons-paradigmet, hjulpet av bærere fra informasjonsteknologien. Selve paradigmeskiftet bekreftes gjennom det faktum at produksjonsmidlene, som tidligere var styrt av eiere, er nå falt i makten på den individuelle, intellektuelle og kunnskapsrike arbeider. I bedriftssammenheng vil vi se at mange mellomledd vil bli fjernet og at konsumenten eller forbrukeren vil bli nådd direkte fra produsenten. Måten fysiske produkter eller tjenester vil bli distribuert på, vil i fremtiden avgjøres langt mer av den enkeltes preferanser. Den intellektuelle arbeider vil ikke lenger være avhengig av tid eller tilstedeværelse hos en bedriftseier.

Produktivitetsparadigmet har lenge vært en trussel ved investering i Informasjons-teknologi(IT), men dette er raskt på vei til å snu seg etterhvert som IT blir en integrert del av de fleste prosesser i bedriften. IT innføres ikke bare for å automatisere manuelle rutiner, men for at sentrale prosesser fra et produkt til marked blir understøttet og effektivisert. Fokus er på helhetlige løsninger inklusive organisering av hele verdikjeden, både på leverandør og kundesiden. Stadiene i paradigme-forløpet forklares fra midten av syttitallet hvor IT var «shared computing». Dette var startfasen på innføring av informasjonsteknologi. Bedrifter benyttet terminalbord som var tilknyttet en stor datamaskin. I 1980 kom PC’en og spredning av individualiserte dataverktøy. Nå i 90 årene har «network computing» fått betydning hvor Internet og andre nettverk får økende grad av inflytelse og innvirkning på bedriftskulturen. Vi er snart på vei i anvendelsesfasen hvor massen har funnet aksept og deltakelse i Cyberspace.

Cybermarketing

I Cyberspace er de fleste basis-relasjoner mellom program-mering, innhold og annon-sering borte. Så langt er Internet første form for masse-kommunikasjon til å vokse uten sponsorer i form av reklame. Reklame vil fortsette å eksistere i Cyberspace, men vil miste evnen til å utøve noen form for direkte påvirkning på publikum. All informasjons-påvirkning er ikke bare et frivillig valg, men må aktivt søkes av respondenten.

Internet tilbyr publikum en vertikal markedsføring hvor høyt kustomiserte produkter til mikrosegmenter kan nås til en langt billigere pris. Fordi hele verden kan nås, er det lettere å være fintilpasset til å markere sitt segment, selv om disse menneskene skulle finnes over store geografiske arealer.

Dette gir også store fordeler for små bedrifter som ellers ville blitt utkonkurrert av større selskaper med større resurser. Internet er det første massemedium som tillater markesførere til å fullt ut tilegne seg makt ved hjelp av relasjoner og forbruker-lojalitet. Interenet-brukere betrakter dem selv som medlemmer av «virtual com-munity», hvor de føler sterkt for kvalitet og hvor uoppfordret junk e-mail fra Internet markedsførere, blir straffet med såkalt flaming (1000 e-mails i retur).

De mest suksessrike Internet Web-sider vil bli de som tilbyr mer informasjon i varierende medium. Suksess vil tilfalle dem som inntreffer fullt og helt i det nye paradigmet og transformerer deres markedsføringsbudskap i en interaktiv, dynamisk og informasjonsnyttig tilværelse.

Det som skiller effektive Internet-fasiliterte annonsene fra sløste penger, er en solid forståelse av grunnfundamentet til Internet som en form for human kommunikasjon. Det er kritisk viktig for forretningsverdenen å vite at Internet ikke er bare et nytt markedsføringsverktøy, slik som faks-maskinen var for få år siden. Internet representerer en spesiell utfordring til markedsførere fordi det er substansielt forskjellig fra all tidligere markedsførings-medium. Med unntak av personlig interaksjon, har alle andre informasjonsmedium hatt begrensninger i forhold til mengden av informasjon som kan bli transformert.

Historien til reklame som markedsføringsmedium har blitt en historie om «informasjonsreduksjon». Først var det økningen i antall tekstbaserte media (aviser,magasiner) som tvang annonsører til å redusere mengden av informasjon. Radio reduserte innholdet ytterligere, og senere ble fjernsynet redusert til «innholdsvinduer» for bare et fåtall sekunder. Økende grad av antall kommersielle fjernsyns-stasjoner har ført til kortere og oppmerksomhets-orienterte inn-slag på bekostning av nyttig informasjon. Dette kom som en følge av at folk flittig brukte fjernkontrollen når reklame-innslagene kom.

De siste 500 år har en sett markedsføring bevege seg fra kun ren tekst til lyder og så til images. Fra å være medfødt reduksjonist til ankomsten av Internet, har denne nye situasjonen ledet oss til en av den største utfordringene på nittitallet; consumer feedback. Internet vokser for tiden raskere enn fjernsyn, radio eller pressen noen gang gjorde. Med starten på det nye tusenåret vil Cyberspace høyst sannsynlig tilknytte en halv milliard forbrukere rundt kloden. Isolerte forbrukere vil flokke seg rundt Internet fordi det tilbyr essensielle elementer som er savnet i kringkastings-kulturen; informasjon, feedback, innhold og et samfunn.

Virtual reality eksisterer,

Internet – Ergo er jeg

Utgangspunktet er siviloppgave av Jarle Ødegaard. «Hvordan Internet skaper konkurranse-fortrinn» En større mer fullstendig artikkel fåes på odegard@tele-post.no hvor også abonnement på StudLib kan tegnes.

Hva var StudLiB?  Les mer her!