Redaktører: Jarle Ø. Ødegaard og Morten Hagelund
Artikkelen er publisert som Studerende Liberalister ved Norges MarkesHøyskole (NMH) vårsemeteret 1995
Toleransegrensen for hva som godtas synes ikke å ha noen grense hos den politiske ledelsen i landet. Politiet blir idag avspist med ressurser som gjør at de ikke er i stand til å utføre sine oppgaver tilfredsstillende. «Småkriminelle» handlinger etterforskes ikke, og blir i beste fall straffet med et klaps på baken. Er det slik vi vil ha det?
Velkommen hjem etter er en forhåpentligvis god påske. Eller var den ikke det! Stadig flere får en sjokkartet start på påsken. Man kommer opp til en hytte som er bokstavelig talt «ribbet» for alt av mer eller mindre verdi. Det er nesten ikke grenser for hva tyvene kan ta med seg. Det som skulle bli en hyggelig påske med ski, sol og hygge er med ett i grus.
Ikke nok med det. Når man kommer hjem til hus og leilighet så har man hatt uønskede gjester der også. Borte er gullringer, sølvtøy ,video, TV osv., og i de aller fleste tilfeller borte for alltid. Spesielt påsken er høysesong for innbruddstyvene, og stadig flere av oss vender tilbake til endevendte hjem. Hvilket slett ikke er noen hyggelig opplevelse.
Men hva gjør så politiet med dette?
Ikke mye, hvilket følgende historie skulle illustrere:
For en tid tilbake ble Markedstinget arrangert, vellykket var det også. To gode venninner stilte frivillig opp som vertinner. Glade og fornøyde med innsatsen gikk de hjem til leiligheten de deler. Veien fra himmel til helvete er skremmende kort. Døren til leiligheten deres var brutt opp, og tyven(e) hadde forsynt seg grovt i skuffer og skap. Saker av ikke bare økonomisk verdi var forsvunnet, men også ting av mer følelsesmessig verdi var borte – som jo er det aller verste. Innbruddet ble oppdaget av en nabo i samme oppgang, som da hadde sørget for at politiet ble varslet. Politiet kom, slo fast at her har det vært innbrudd(!), og kontaktet familien til ei av jentene. De kunne ikke ta opp anmeldelse av innbruddet på stedet, det måtte man ringe og gjøre senere! Hva så med fingeravtrykk og videre etterforskning? Jo da, man skulle sende noen til åstedet, innen en dag eller to(!) for å forsøke å finne noen fingeravtrykk. De kom dagen derpå, uten å finne noen fingeravtrykk.
En virkelig prioritert oppgave med andre ord.
Bedre blir det ikke da det viste seg at nevnte nabo i leiligheten ved siden av er tidligere straffet, og har et rulleblad så langt som et vondt år. Det er nok ham, ymtet politiet frempå med, men har de gjort noe med det. Ikke noe som er kjent for ofrene ihvertfall.
Er dette et enestående eksempel? Neppe. For noen år tilbake måtte politiet i vår ærverdige hovedstad avvise folk som ville anmelde innbrudd etter påsken. Man stemplet de nødvendige dokumenter «henlagt» på politikamrene, slik at man kunne gå rett til forsikringsselskapet og heve erstatning! Uten at politiet undersøkte åstedet. Det hører også med til historien at de måtte slutte med denne praksisen da folk følte seg provosert. Så rart.
Situasjonen er altså den at politiet står maktesløse overfor den økende kriminaliteten, og har ikke ressurser til å behandle alle sakene. Pr dags dato ligger det ca 5000 saker på politikamrene i Oslo som ikke er ferdigbehandlet. Man er tvunget til å gjøre prioriteringer som er helt uakseptable.
Rettsstaten Norge er sunket på et så dypt nivå at statens primæroppgave ikke oppfylles.
Men hva er primæroppgaven? Etter undertegnedes oppfatning er det å beskytte det enkelte individ mot overgrep, og sørge for at eiendomsretten overholdes. Hvis ikke dette prioriteres høyt nok er forfallet i gang. Slik er det i Norge idag.
Styresmaktene prioriterer heller å overføre penger til samfunnsgrupper uten evne til å ta konsekvenser av egen tilværelse og egne handlinger!
Og da er det jo noe riv ruskende galt, er det ikke?