Avisene flommer over av reportasjer som beviser at altfor mange i Norge lever i en regulert og isolert verden hvor markedsøkonomiens ubarmhjertige og nødvendige lover ikke gjelder. Altfor mange slipper å ta konsekvensene av de valg man faktisk tar. Slik er det i en regulert verden. En verden hvor andre tenker for deg!
Redaktører: Jarle Ø. Ødegaard og Morten Hagelund
(Artikkelen er publisert som Studerende Liberalister ved Norges MarkesHøyskole (NMH) vårsemeteret 1995)
Verdens Gang melder Tirsdag 31. Januar at kulturminister Åse Kleveland vil sette inn tiltak for å skjerpe bestemmelsene vedrørende filmer inneholdende sterke voldsscener. Vi har jo slett ikke godt av den slags styggedom!
I Aftenposten Torsdag 2. Februar skrives det om nye regler og bestemmelser for røyking gjennom den nye tobakkskadeloven. Røyking i fellesrom, tilgjengelighet og salgsmuligheter er områder hvor det skjerpes inn. I tillegg til dette kommer jo også de kraftige økningene i avgifter som ble iverksatt ved årsskiftet. Det er jo slett ikke bra å røyke, så det må det slås hardt ned på!
Dette var bare et par historier fra avisene forrige uke. Alle med innhold som illustrerer hvordan statlige organer hever seg over enkeltindividet og fratar oss retten til å tenke selv! Det hadde ikke vært noe problem å finne flere reportasjer som illustrerer hvor gjennomregulert Norge faktisk er.
Hva kan så resultatet bli av en slik regulering og planstyring?
En reportasje i Aftenposten Mandag 30. januar melder at ærverdige Norges statsbaner (NSB) på nyåret la ned godstrafikken med tog på Rørosbanen (Røros-Koppang). Lokfører Arne Aaeng mener imidlertid at det er mulig å drive lønnsom privat godstrafikk på skinner. Han har derfor kontaktet NSB og tilbudt seg å kjøpe to utrangerte diesellokomotiv. Svar på forespørselen fra NSB lar imidlertid vente på seg. Informasjonsdirektør i NSB stiller seg kritisk til planene og uttaler: «de aktuelle diesellokomotivene trenger til dels omfattende reparasjoner før de kan settes inn i trafikk. Det er snakk om betydelige beløp». Det kommer altså slett ikke på tale å selge disse utrangerte lokomotivene siden det ville blitt fryktelig dyrt for kjøperen!
Eller er det slik at NSB ikke vil ha konkurranse? Ja, høyst sannsynlig!
De prøver i det lengste å unngå enhver form for konkurranse, samt at de ikke ser mulighetene til å tenke nytt. For det første kunne de solgt og tjent penger på de gamle lokomotivene, i tillegg til at de kunne tjent penger på baneleie av det private godsselskapet. Men det vil de ikke!
Det er denne tankegangen som bringer NSB ut i den elendighet de er kommet ut i med ufattelige store underskudd. Det er rett og slett et resultat av at de lever i en regulert og isolert verden hvor markedsøkonomiens ubarmhjertige lover ikke gjelder. Man slipper å ta konsekvensene av de valg man faktisk tar. Slik er det i en regulert verden. En verden hvor andre tenker for deg!
Adagio Karajan
Få har vel unngått å legge merke til den massive reklamekampanjen for den klassiske CD´n «Adagio Karajan». Den er blitt en bestselger, og er klatret opp som nr 2 etter DiDerre på salgslistene. Dette til ergelse for Aftenpostens plateanmelder Kjell Hillveg. Hillveg synes det er greit at klassisk musikk kommer ut til folket, men som han skriver; «det som forstyrrer litt, er at plateselskapene ikke er villig til å gjøre det samme med produkter de på forhånd vet ikke vil havne på bestselgerlistene». Ja er det ikke forferdelig, man prioriterer faktisk de produktene med best potensiale. Da tjener man faktisk mest penger også, slik er det nå engang her i livet. Hilleveg fortsetter; «Adagio Karajan er nemlig et superkommersielt produkt». Og hva er galt med et superkommersielt produkt? Ingenting. Et produkt har aldri større verdi enn det folk etterspør. Slik er det med absolutt alt her i verden, til og med når det gjelder kunst!
THE
RONALD REAGAN
YEARS
Onsdag 8. februar i auditorium A viser StudLib den mest underholdende fremstilling av Ronald Reagan og hans periode som president i USA. For dem med interesse for politisk markedsføring og hvorledes man kan profilere de riktige poengene på en troverdig måte, har mye å hente fra denne visningen.
Er politikk det samme som skuespill? Er politikk i amerika fjernt fra politikken i Norge? Finnes det likhetstrekk mellom Reagan og Gro Harlem Brundtland? Er politisk profilering induktiv eller deduktiv? I så fall, hvilken metode er mest vellykket? Poenger under fremstillingen vil være gjenstand for debatt. Filmen vil få de proamerikanske til å fryse på ryggen av stolthet mens andre vil føle avsky. Fremvisningen er dømt til å endre ditt syn på amerikanere og amerikansk politikk.