MARKEDSFØRING ER INGEN VITENSKAP

-Kan et fagområde uten to streker under svaret være en vitenskap?

Redaktører: Jarle Ø. Ødegaard og Morten Hagelund

(Artikkelen er publisert som Studerende Liberalister ved Norges MarkesHøyskole (NMH) vårsemeteret 1995)

Slik lød NMH’s kampanje i 1994. Svaret vårt er nei. Markedsføring er ingen vitenskap og bør heller ikke prøve å bli det. NMH har tilsynelatende tilstrebet seg fra tiden før fusjonen med BI å oppnå status som vitenskapelig høyskole. Ved å lese markedsføringslitteratur og ved å lytte til anerkjente skribenter av markedsføring finner man ingen likhet mellom vitenskap og markedsføring.

Derimot er teori i markedsføring nødvendig (Halbert 1975) for å utvikle og forbedre operasjonell utførelse, samtidig som det er nødvendig å tilfredstille et intellektuelt ønske om å utvikle en forklaring på en kompleks verden.

Faktorene som skiller vitenskap fra kunst eller anvendt kunnskap er at vitenskap går over bare beskrivelse og søker å fremskaffe en forklaring på hvorfor ting er som det er.

Et av hovedmålene til vitenskapen har vært å identifisre interrelasjoner mellom deler av strukturer for å få frem lover og prinsipper som agerer som basis for forutsigelse og handling. Robert D. Buzzel (1963) hevder at vitenskap er «…a classified and systemized body of knowledge …organised around one or more central theories and a number of general principles … usually expressed in quantitative terms ..knowledge which permits the prediction and, under some circumstances the control of future events».

Når det gjelder spørsmålet om markedsføring er en vitenskap hevder Vaile at markedsføring vil forbli en kunst hvor innovasjon og ekstravaganse vil fortsette å spille en viktig og derfor en uforutsigbar del. Hutchinson mener markedsføring skal bli vurdert som en kunst eller en praksis, mer lik ingeniør faget, medisin og arkitektur, og at markedsførere skal følge den medisinske profesjon hvor medlemmer er kalt «practitioners» og hvor arbeidet er å søke/anvende resultater/funn av mange vitenskaper til løsninger av problemer.

Levitt er den som foreslår at vitenskap bare er brukt som begrenset bakgrunn til å hjelpe markedsførere til å ta beslutninger og å redusere risiko. Markedsføreres mål vil alltid være den praktiske anvendelse. Den høyeste form for oppnåelse vil alltid være kunst, aldri vitenskap. Levitt mener markedsføring sannsynligvis aldri vil bli en vitenskap fordi for få «fra dag til dag» retningslinjer er mulig. Taylor hevder også at «the act of marketing is an art», En markedsførers arbeid er å publisere observasjoner og å gjennomføre eksperimenter. Til den grad opptrer en markedsfører som vitenskapsmann men metodene er hentet fra andre vitenskapsområder og ikke utviklet i form av en egen seperat vitenskap. Markedsføreren bidrar til konseptuelle områder som er fruktbar i markedsføringsteorien. Når Buzzel sier at siden vitenskap er en klassifisert og systematisert kunnskap organisert rundt en eller flere teorier og antall generelle prinsipper og siden markedsføring mangler nødvendige sentrale tendenser, kan markedsføring ikke bli definert som vitenskap.

Vi velger å la disse påstandende bli dominerende når det gjelder å klassifisere markedsføring, og at studenter som går ut fra NMH eier den nødvendige entrepenørånd, praktisk og akademisk anvendelse som er strengt nødvendig for å få en økonomi til å gå. Det er uten unntak innovatøren og entrepenøren et hvert samfunn lever av. Vi håper at NMH og NMH’s rektor revurderer skolens målsetning om vitenskap og vender kursen mot markedsføring som kunst og anvendelse av kunnskap.

Hva var StudLiB?  Les mer her!